Mitt kongerike for et esel!

(Eselet, det er meg)

De som trodde at det å drive barnesjakklubb bare var å skrape sammen noen brett og brikker og et par voksne som kan sjakk, SJØTTØPP! Det er et vell av papirer, dokumentasjoner, søknader, systemer som må læres, turneringsservice som ikke fungerer som det skal, hypersys som ikke fungerer som jeg vil, jeg kan fortsette i det uendelige. Jeg er en eksentrisk verdensproblemdiskuterende filosofisk humanist, og jeg ser ikke mønster i ting slik realister kanskje gjør. Jeg må ha alt inn med teskje, men gudskjelov fins det nok av velutdannede gløsere i sjakkmiljøet som kan være behjelpelig med sånt. Og som kan rydde opp når jeg igjen og igjen vil lære alt på den vanskelige måten.

I tillegg til alt det formelle har man jo også potensielle sponsorer som aldri svarer på mail, andre samarbeidspartnere som er umulig å få tak i. Folk som er sure for at man ikke kommer på turnering hos dem, folk man er sure på fordi de ikke kommer på turnering hos oss. X antall sett med foreldre som alle har forskjellige synspunkter, og x antall barn som alle har forskjellige evner, behov og interesser. Hihaa.

Jeg må si jeg har det som plommen i egget. [insert bredt glis her]

Stress gir meg energi. Jeg sjonglerer jobb, studier og barnesjakklubb med rundt 40 aktive barn, og spør meg selv, hva vil gå galt? Jeg regner med det er eksamen som får svi. Det er så mye mer givende å se inn i øynene på et barn som har spilt sitt livs parti og vunnet, eller le sammen med barn som lurer på om jeg har tapt 200 partier snart, så jeg kan begynne å bli god også. (121, så det nærmer seg)Jeg vil være der det skjer, der folk er. Skape relasjoner og få til noe sammen med andre. Da må imamater og kalifater, teogonier, kosmogonier og synet på familien i jødiske tradisjoner bare VENTE.

Det neste du kan lese om her er forhåpentligvis mitt gryende Sjakk i SFO-prosjekt eller kanskje noe om å lage turnering for barn. Når jeg bare får tid til å notere mer enn et par setninger her.

Sjakkliv. :)

Noen som lurer på hvor Magistas betraktninger om sjakk ble av? Ikke ett år har gått siden jeg først begynte å snuse på sjakk som spill, sport og kultur. Status nå: Jeg har tatt over som leder i Byåsen sjakklubb, og har så langt arrangert to turneringer i Åpent Byåsenmesterskap 2010 (med uvurderlig støtte fra mine medarbeidere selvfølgelig). Dette betyr vel at jeg blir mer synlig i sjakkmiljøet etter hvert. :) Parallelt med mitt arbeid i klubben holder jeg sjakkurs for tredje- og fjerdeklassinger på den lokale SFO-en. Er det noe man virkelig lærer av så er det å forsøke å lære bort ting til andre!

Sjakken har blitt en stor del av livet, og det har rett og slett blitt mindre tid til betraktninger underveis. Men nå som jeg er i gang skal man ikke se bort fra at jeg deler noen av mine erfaringer her etter hvert. :)

Spennende tider, og veldig givende!