Vakkert. :)

Som denne snille jenta jeg er besørget jeg denne vakre gaven til samboeren på bursdagen:
Solid trebrett i stilren utgave uten notasjon, og klassiske indiske Staunton-brikker i tre med innlagt bly og filt under. Nå forventer jeg selvfølgelig at ratingen går i taket fremover. :)

Takk til Sjakkbutikken for atter en rask levering. :)

Bonden - sjakkens sjel?

Jeg var snill jente her en dag og kjøpte nøkkelring til samboeren, da han hadde mistet sin. For å få til dette måtte jeg stille ham følgende spørsmål: Hva er din favorittbrikke? Om han i det hele tatt hadde en favoritt tok jeg for gitt, grunnet hans engasjement i spillet.

Hadde jeg spurt min sønn på 5, hadde han sagt "kongen" uten å nøle. Kongen er best, for han er jo kongen, liksom. Femåringen er av den bestemte oppfatning at kongen bør få flytte hvor han vil, så langt han vil, når han vil. Det er visst det konger gjør. Selv ville jeg svart hesten, fordi jeg liker at den kan flytte på et så merkelig vis som ikke ligner noen av de andre. Plutselig er den der du minst venter. Denne begeistringen for hesten går kanskje over etter hvert som man lærer spillet å kjenne, men akkurat nå liker jeg den godt. For meg gjør den sjakk til en thriller som gjør at jeg hopper i sofaen. (Der jeg sitter og "spiller" chess titans på nivå 1..) Det må nevnes at jeg er lettskremt og sågar litt redd for selv å spille sjakk..

Samboeren derimot svarte det jeg i utgangspunktet minst hadde ventet, men etter to sekunders betenkningstid sa jeg høyt og tydelig: "aaah, selvsagt." (Eller "aaah, så klart" kanskje, siden vi trøndere sjelden sier "selvsagt," da heller gjerne "sjølsagt," men det er ikke noe jeg gjør for mye av). Bonden er favoritten til mannen i huset, fordi det er den som er sjakkens sjel. (Jeg så nå at Philidor sa det før ham, men det var like fullt sjarmerende). Hadde du likt å spille sjakk med bare konge og offiserer? Njæ, I think not.





Hvorfor kan man kalle bonden sjakkens sjel?

- Det er visst bøndenes trauste stolthet og besluttsomhet når de sakte skrider fram for å få kontroll over terrenget som gjør at de har fått sitt vakre kallenavn. Hvem bryr seg om å være en 5-er eller 9-er da? Åvære noes sjel overgår jo det som er målbart. Alle elsker en lojal fotsoldat! Jeg kjenner selv at jeg har en voldsom sympati med bonden, og syns det er fryktelig å se når en motstander nådeløst slakter ham ned, selv om det kanskje var med i "beregningen."

(Ikke la deg lure, om jeg selv overhodet skulle finne på å spille sjakk, er det mer etter innfallsmetoden enn etter noen som helst form for beregning).

- Bonden, tross sitt sakte ganglag, representerer jo også muligheten for å få en ny dronning bare han får kreket seg trygt over til den andre siden. Selv om en bonde har lavest verdi av alle (1), taper man muligheten til å få en dronning (9) hver gang man mister en bonde. Denne muligheten for forvandling er en av de tingene jeg syns er så sjarmerende med sjakk, fordi jeg føler at det er litt "juks," litt ulovlig på en måte. Som om sjakk en gang i tiden ble for vanskelig/langdrygt/kjedelig (stryk det som ikke passer) for de som drev med det, så de innførte den regelen for at spillet skulle bli mer underholdende, og for å gi folk en ekstrasjans. Eller kanskje det var jenteversjonen av sjakk som ble allment gjeldende etter hvert.
I hvert fall syns jeg det er søtt.

- Ser du flere grunner (ja, de er der), kan du være snill og putte de inn i kommentarfeltet, som jeg tror jeg ville benyttet til å opplyse en enfoldig stakkar som meg om jeg var den flinke. Gudene skal vite at jeg elsker å belære folk på de feltene jeg er dyktig i. Heldigvis for dere er ikke sjakk ett av dem.






Til neste gang:

“When the game is over, the king and the pawn go into the same box”

(visstnok et italiensk ordtak, selv om det her står på engelsk for enkelhets skyld)

Hvor visuelt er sjakk for deg?

Sjakk for den gjengse sjakkspiller:

Eksempelvis: 1.e4 c5 2.Sf3 d6 3.d4 cxd4 4.Sxd4 Sf6 5.Sc3 g6.. and so on and so forth.

Sjakk for meg:

Et blodig og spennende slag med bønder og løpere liggende maltraktert utover slagmarken, en farlig, sexy dronning som berger livet til kongen sin med et nødskrik. Det han ikke vet er at hun har hatt et forhold til den andre kongen som er far til hennes barn. Det at denne ikke stilte opp for henne da hun kom i ulykka gjør henne til en blodtørstig hevnerinne. Samtidig ligger en hel masse damer i bakhold i en eskelignende landskapsformasjon bak fiendens linjer, og de er sure for at de ikke fikk være med, så de trenger seg fram og angriper fra alle kanter så fort en bonde får løpt mer eller mindre trygt over til den andre siden for å eskortere dem trygt inn i slaget. Hestene er uforutsigbare og dukker opp der du minst venter det for å stikke kjepper i hjulene og noen ganger kappe av et hode eller tre. I midten står et par bønder og holder linjen mens et par-tre andre vokter kongen. Til å hjelpe seg har det et flott utkikkstårn som er bortimot umulig å forsere, fullt av speidere som ustanselig rapporterer hvor fienden befinner seg.
Morsomt helt til det ikke virker lenger og man går over til å studere spillerne for å se på spillestilen i stedet. Og da mener jeg ikke hvilke strategier de velger, men snarere det visuelle - som kjever som ustanselig biter sammen, fingre som trommer mot hverandre, konstant stirring i bordplaten, ben som rister under bordet, briller som til stadighet dyttes tilbake opp på neseryggen, armer som hever seg til slag og senker seg nølende igjen til ny sammenbiting av kjever.


"Sjakk for meg" fungerer veldig godt for å kunne bivåne et helt parti uten å bli rastløs. (Jeg er visst en utålmodig person).
"Sjakk for den gjengse sjakkspiller" fungerer fint når jeg ikke får sove, og sødmefylt ber samboeren hviske sist spilte parti litt monotont i øret mitt.

Tro om det bare er meg som er sånn?

Lær sjakk med Fritz og Mats?

Lær sjakk med Fritz og Mats er et CD-romspill jeg er meget interessert i å få tak i. Det passer for barn fra 6-7 års alder, og er anbefalt og prisbelønt og det ene med det andre. Dessverre er det utsolgt fra Sjakkbutikken (som for øvrig har vært meget hjelpsom og effektiv i forbindelse med anskaffelse av annet utstyr), og produsenten og det hele. Er det noen rundt om som har dette spillet liggende uten å bruke det, eller vet hvor det kan finnes vil jeg være evig takknemlig. Kontakt meg her.

Litt om sjakkur (som ikke er et islandsk ord for sjakk)

Sist lørdag var jeg rene lady Eleanor, trodde jeg, da jeg busset ned til Gløs for å overvære KM-en i realfagsbygget. Støttende og oppmuntrende ved min manns side osv. Mm, særlig.


Jeg ankom i pausen, tok en titt inn i rommet og skjønte raskt at der kunne jeg umulig være. Det er nemlig stille under sjakkturneringer. Fantastisk stille. Det ville tatt meg fem minutter å begynne med tyggegummibobler, smekking med tunga, skraping med stolbein, hikke og hoste, og ikke minst ramle ned fra stolen med øyne himlende av innestengt energi. Heldigvis hadde samboeren med netbooken, og jeg hadde et eksemplar av Ei verd bygd på islam av Knut Vikør. Jeg rigget meg til i en sittegruppe utenfor og fikk lest mer om islam på de timene enn jeg ellers har gjort hele semesteret.

Til slutt fikk min fetter, som også spiller, trukket meg inn for å se slutten av samboerens siste parti. Og jeg forstår jo hva jeg ser og hvem som gjør hva og hvorfor, det er ikke det. Det er bare at det går så innmari saaaaaakte. Og så ser jeg på klokka som teller ned tiden, og motstanderens går ned til 10, 9, 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1, o og så er det ferdig tenker jeg lettet, og jubler inni meg, men så fortsetter klokka på minus og jeg innser at hvis ikke systemet var som jeg trodde har jeg ingen anelse om hvordan det er og kanskje vi skal bli her for alltid. Følelsen var unektelig lik den jeg hadde da jeg skulle ha min førstefødte og termindatoen kom og gikk uten at noe hendte.
Neste gang jeg skal overvære en (brøkdel av en) sjakkturnering skal jeg sette meg mer inn i alt, så jeg slipper den skuffelsen igjen! Men det blir en stund til ser det ut til, da vi er i gang med eksamenslesing, som visstnok også er litt viktig..

I mellomtiden: jeg klarte alle nøttene til høyre her i går med hjelp av sjuåringen. Det må jo telle for noe.

Grunnleggende om sjakk?

Ja, hva vet jeg? Jeg står på utsiden og titter inn. I løpet av mitt liv har jeg kanskje fullført fem partier, hvorav to-tre var i barndommen og et par var sent på kvelden etter noen pils. Felles for partiene jeg har spilt er at alle ligger innhyllet i glemselsens tåke.

Inntil for to år siden visste jeg kun hvordan brikkene flytter, og hva matt betyr og det var vel det. Men så kommer den store kjærleiken og gjør at man må vise interesse for ting man aldri har kommet til å se nærmere på av eget initiativ. Så nå, to år etter, vet jeg også hva patt og remis er. O framskritt.

Jeg er et konkurransemenneske. Enten så vinner jeg og er verdensmester. Eller så taper jeg og graver meg ned. Jeg har aldri forstått poenget med remis. Hva ER remis? HVORFOR er det et alternativ? Jeg hadde heller tapt så det grein etter enn å AVTALE remis. Enten vinner man, eller så taper man. Av alle steder i verden man skulle tro at noe var svart-hvitt så var det vel i sjakk?

Jeg har problemer med å forstå sjakkens uskrevne regler. Etiketten er noe helt annet enn hva jeg er vant med. Oppvokst med rævkrok og fo'pall har de dypere finesser gått meg hus forbi. Men nå er jeg altså satt her på jorden for å lære mye om så mangt. Og når det så ramler en sjakkspiller inn i livet, hva er vel mer riktig enn å lese seg litt opp på fenomenet? Kanskje jeg lærer noe på veien, og kanskje jeg kan dele det her med deg. Her kan du lære fint lite om drager og dronninger. Jeg er her for å undres.

I sjakkbloggen min.

Velkommen. :)




Oh, what do I know? I am on the outside, looking in. During my life I have only completed maybe 5 games of chess, whereas 2-3 were in my childhood and a couple were late at night after a beer or 2. What do my games have in common? Ah, they are all veiled in an amnesiatic mist.

Until a couple of years ago, all I knew was how the pieces moved, what mate was, and that was that. Then Love comes along and makes you show interest in things you never would have examined at your own initiative. So now, 2 years after, I also know what stalemate and draw means. Oh progress!

I am a competitive person. If I win I act like a world champion. If I lose I want to bury myself. I never got the idea with a draw. What IS a draw? WHY is it an alternative? I would rather suffer an ugly loss than ASK for a draw. Either you win, or you lose. Of all the places in the world you would think something was simple black and white, it would be in chess?

I am having problems understanding the unwritten rules of chess. The etiquette is completely different from what I am used to. I grew up with arm wrestling and foo'pall, and such raffined games as chess just went passed without me noticing. But I am put on this earth to learn a thing or two, so what would be more correct than reading a bit on the phenomenon? Maybe I will learn something on the way, and maybe I can share it here with you. Here you will learn little to nothing about dragons and queens. I am here to wonder.

In my chess blogg.

Welcome. :)