Da Capablanca møtte djevelen (Fritt etter Gunnar Lie m.fl)

På 1920-tallet var José Raul Capablanca den ubestridte verdenseneren i sjakk. Capablanca var bosatt på Cuba, og var en nasjonalhelt. Folk utfordret ham gjerne til et parti, og om han skulle tatt imot alle utfordringene ville han ikke hatt tid til annet enn å spille. Derfor levde han tilbaketrukket i et herskapshus for seg selv, med sjakkstudiene sine.

Så var det en mørk høstkveld i 1925, en skikkelig uværsnatt med tordenstorm og kraftig regnvær, at Capablanca satt ved peisilden i værelset sitt og studerte sjakk. Grenene på trærne utenfor slo mot husveggen og regnet pisket mot vinduene, skikkelig uhyggelig var det.

Rett som det var, mens han satt fordypet i et ekstra kinkig problem, banket det på døren. "Hvem kan det være som er ute i sånt vær?" tenkte Capablanca og gikk motvillig mot døren. Han åpnet den på gløtt, og utenfor sto en drivvåt, mørkkledd skikkelse med kappe og hette. "God kveld," sa skikkelsen, og Capablanca kjente et grøss nedover ryggraden da han hørte stemmen hans. "Mitt navn er Mendoza, og jeg trenger ly for uværet. Er det mulig å få komme inn?" Capablanca, som kjente nakkehårene stritte av ubehag, hadde mest lyst til å lukke og låse, men kulturen var slik at man alltid var gjestfri, og spesielt når det gjaldt å tilby ly for uvær. Han slapp derfor Mendoza inn, tok kappen hans og hengte den ved varmen så den skulle tørke. "Ja, du vet kanskje hvem jeg er, mitt navn er Capablanca," sa han. Og Mendoza nikket, de mørke gjennomtrengende øynene målte Capablanca opp og ned. "Ja, jeg har hørt om deg, du spiller sjakk." Capablanca rettet seg i ryggen og skjøt brystkassen fram, "ja, det er meg det." De satte seg i hver sin stol ved peisen, og Capablanca bøyde seg igjen over studiene sine.

"Kanskje vi skulle ta et parti, for å få tiden til å gå mens vi venter på at det skal klarne opp?" sa den mørke mannen. Capablanca tittet indignert opp fra problemet han arbeidet med. "Jeg vet ikke det, jeg tror kanskje ikke det ville bli så utfordrende for meg." Den mørke mannen stirret på ham mens et ubestemmelig smil krøllet seg i munnviken hans: "Jeg har da spilt litt sjakk før, kom igjen - dette er jo bare for moro skyld." Nølende ga Capablanca etter og de satte seg for å spille.

Capablanca slengte bare ut noen trekk, tok ikke det hele så alvorlig, dette var langt under hans verdighet. Mendoza foreslo at de kanskje skulle investere litt i det, for å gjøre det hele litt mer spennende, et veddemål. "Hva om jeg donerer 10000 dollar til det formålet du måtte ønske hvis jeg taper?" Capablanca gispet, dette var uhorvelig mye penger på den tiden, og han kunne ikke si nei til en så generøs gave. Mange mennesker kunne bli hjulpet av en slik gave. Han sa ja til tilbudet, og de spilte videre.

Etter noen flere trekk innså Capablanca at motstanden ble tøffere enn han hadde forestilt seg, han måtte jobbe hardere og mer konsentrert. Mendoza gjennomboret ham med blikket og sa, "da er det intet mindre enn rimelig at jeg kan kreve noe til gjengjeld om jeg skulle være så heldig å vinne?" Capablanca slo ut med armene, "ja, selvfølgelig, om du vinner kan du ta det du vil fra rommet her." Partiet gikk sin gang, og det så dårligere og dårligere ut for verdenseneren. Og mens han tenkte over sitt neste trekk var det en tanke som boret seg inn mellom kalkuleringene. "Mendoza." "Mendoza." "Mendoza er jo spansk for djevel." Og da han så hvor målrettet Mendoza trakk, kjente han nettet snøre seg sammen rundt ham og han forsto at det han spilte om var ikke hva som helst i rommet. Det var hans egen udødelige sjel som sto på spill!

Da Capablanca innså dette, så stillingen sånn ut:

Capablanca spilte hvit.. Svart er i trekket, og som man ser er det svart som får bonden sin over først. Capa måtte handle..

Han så opp på Mendoza og kikket ham i øynene. Igjen kjente han det ubehagelige grøsset nedover ryggen. "Jeg vil at du skal bevise hvem du er," sa Capa. Mendoza gliste så det glitret i tennene hans og nikket. " Hvis du er den jeg tror du er, kan du da forvandle kongen din til gull?" sa Capablanca. Mendoza humret, la fingeren lett på den sorte kongen, og med ett var den forvandlet til det pureste gull, besatt med små edelstener rundt kronen. Capablanca nikket.

Djevelen strakte så de klolignende fingrene sine etter bonden sin og ville gå inn til forvandling, men da strakte Capablanca pekefingeren i været: "Nei, du. DET er et ulovlig trekk."

Djevelen så spørrende på ham. Det var da vel ikke et ulovlig trekk å få bonden over til den andre siden? "Nei," sa Capablanca, "men du har rørt kongen din, og reglene er sånn; rørt brikke må flyttes." Da føk djevelen opp og braste mot døren i et veldig raseri, han var blitt lurt! Og da han nådde døren snudde han seg, og det var som om skikkelsen hans vokste til en kjempe og han brølte til Capablanca:

"Merk deg dette, herr Capablanca: dette er ikke siste gang du ser denne stillingen!!" Og med den trusselen forsvant han med et tordenbrak. De 10000 dollarne så Capablanca aldri noe til.

Men to år etter.. i Buenos Aires, Argentina, spilte Capablanca VM-match mot utfordrer Alexander Alekhine..og i runde 11, trekk 64, oppsto den eksakt samme stillingen. Alekhine var ingen djevel, og kongen ble ikke rørt, så bonden gikk inn, og partiet endte 0-1 oppgitt. VM-matchen mot Alekhine i 1927 kostet Capablanca tittelen og markerte slutten på hans storhetstid. Alekhine var den nye verdenseneren.

VM-matchen kan du bla deg gjennom her:

Capablanca vs Alekhine


Moralen er:..Rør aldri en brikke du ikke har planer om å flytte! Og forsøk aldri å lure en djevel, det kan koste deg dyrt.


God helg! :)

Undres videre... Etikken og sjakken

Sjakkprat har tatt en retning jeg er usikker på om jeg er fornøyd med. Jeg vil ikke blogge om nyheter og arrangementer og kommentere partier. Ikke er jeg kompetent nok, og ikke er det spesielt gøy, mye morsommere å lese sånt enn å skrive det. Dessuten har vi jo Nettavisen sjakk, Bergens o.l. til å følge opp at vi får med oss alt som er verdt å vite.

Jeg tenker heller på andre ting. Undres og stuller og tenker mye på sjakk, og da spesielt barnesjakk. Vi var på NM i helga, og kanskje mange har savnet en oppsummering fra det, men det kommer ikke, ikke noe annet enn dette:

Vinneren av en av gruppene sto til vinst, men tilbød remis tidlig i siste runde så motparten skulle komme høyere opp på resultatlista. Da jeg hørte dette ble jeg helt sjokkert. I hvilken som helst annen sport ville dette vært sett på som fiksing. Som den rettferdige, indignerte sladrehanken jeg er, tok jeg kontakt med en voksen, ansvarlig person. Og ble da forklart at dette var helt vanlig innenfor sjakk både blant barn og voksen. Jeg gaper fortsatt ved tanken. Og et lite dilemma trer fram:

Jeg har jo tidligere skrevet om etikette. Og vi har vel alle sett scenen fra Searching for Bobby Fischer der Josh Waitzkin tilbyr remis i finalen. "Take the draw!" Man kan jo si at det er vakkert og rørende av en klar vinner å tilby remis. En fin gest eller noe sånt. Etiketten er viktig, men målet med selve spillet er vel å sette matt?

Om det nevnte partiet i NM var en finale med to mulige vinnere hadde vi alle sikkert klappet og felt en tåre ved tilbudet, eventuelt revet oss i håret og skreket etter blod. Men slik som NM var organisert, og med 1/3 premiering, og forskjellige størrelser på trofeer etc, fører jo et slikt tilbud til at en annen spiller som har jobbet hardt for sin plassering blir skjøvet et hakk lenger ned på lista, og dermed får en mindre pokal enn han har fortjent. Og da er det ikke fullt så rørende lenger, men ganske stygt. Og selv om en voksen mann forteller meg at det er helt vanlig og at de store gutta gjør det, betyr ikke det at det er riktig.

Det får meg til å tenke på hvor mye fokus barnesjakklubbene har på etikette og fair play når de lærer ungene sine sjakk. Akkurat i dette tilfellet var det vel en vanskelig vurdering for et barn å fnne ut hva som var fair, han var fair overfor motstanderen kanskje, men på bekostning av andre. Det er den voksnes jobb å lære barna slike vurderinger, og det er vel ikke lett om de voksne i sjakkmiljøet ikke ser problemet med den slags fiksing.

Jeg har det siste året møtt mange arrogante sjakkspillere. (Ungdom/voksne) Og jeg tenker mye på hvordan de ble sånn. Jeg tror barnesjakken lett kan bli for prestasjonsorientert, og at miljøarbeid kommer i andre rekke. Det er spennende å treffe småfolk som er dyktige, og noen drømmer kanskje om å snuble over en Bobby, Josh eller Magnus. Men hva er det vi vil lære ungene? Vil vi lære dem å trives som sjakkspillere, som et sosialt bånd mellom mennesker, på tvers av klasser og generasjoner? Eller vil vi lære dem å bli superspillere med voldsom progresjon, spisse albuer og lav etisk vurderingsevne? Voldsomme spissformuleringer og svaret er selvfølgelig en gylden middelvei. Det ER gøy å lære mer, det ER gøy å vinne partier og selvfølgelig skal jo det være en del av målsettingen. Men det er vel så viktig med barn i sjakk, som barn i skolen eller fotballen eller hva som helst, å lære dem til å bli personer med god vurderingsevne og evne til å nyansere og reflektere. Kanskje ikke vedkommende som kasta poenget hadde gjort det om han hadde sett konsekvensen for de som ble skjøvet ned på lista?

Da jeg skulle lære min sønn sjakk var det første jeg lærte ham følgende: håndhils på motspiller og si lykke til. Håndtrykk og takk for partiet når det er over. Vær hyggelig og oppriktig, og kos deg. Ikke dermed sagt at han husker det hver gang, men dog. Det sier noe om innstillingen man har. Sjakk for meg er mer enn et spill. Det er dannelse. Fordi man konkurrerer så individuelt i en idrett der man bruker hodet, kan tap være ganske så smertefulle for selvtilliten. Da hjelper det litt om spillerne opptrer dannet, og spiller fair. Tap kan være sure nok i seg selv, om ikke en arrogant motspiller skal gni det inn. Enda surere å rykke ned på resultatlista fordi noen threw the game.


Ikke at jeg er enig med Fide i stort de holder på med, og ikke vet jeg hva de legger i det, men slagordet burde jo få folk til å tenke.

Gens una sumus - Vi er alle en familie.

Så, hvordan skal vi være mot hverandre?


God helg. :)

Oppvarming til NM for barn og ungdom

Vi går en innholdsrik helg i møte, vi som bor i Trondheim eller er tilreisende med en velutviklet sjakkinteresse. Fredag klokken 16:30 starter 1. runde i NM for barn og ungdom på Adolf Øien skole. Det er totalt syv runder, to på fredag, tre på lørdag og to på søndag.

Du finner fullstendig program og all nødvendig informasjon her:

http://www.tsf.no/ungdomsnm/?page_id=30

Når det gjelder tilskuere anbefaler jeg å møte opp til starten av en runde. Jeg betviler at de minste spiller så veldig "lang" sjakk, derfor kan det være at den du vil følge med er ute på bytur om du kommer midt imellom.

Her i huset lader vi opp i kveld med å øve på notasjon, om kunnskapen sitter til i morgen er en annen sak. Litt leting førte til at jeg fant denne linken og fikk skrevet ut noen ordentlige skjema til treningen. Mors hjemmelagede tabeller er vel ikke like stas. Prinsen av sjakk
ligger også et eller annet sted i huset, så om samboer lykkes i å grave den fram i tide, blir det filmkos til kvelds. :)

Vel møtt til en trivelig helg! :)

Virus rammer sjakkverdenen

Neida. Sjakkbloggeren Magista derimot har vært og er fortsatt noe redusert. Så oppdateringen blir dermed noe avstumpet:

Valencia: Kasparov vant hurtigsjakken 3-1, og lynsjakken 6-2. Lykke. :)

Musens lek med katten: Magnus gruste Topalov i Nanjing i går, og vi håper han fortsetter i samme stil. Flott! Les mer om det på Nettavisen Sjakk.

Håper å være tilbake i mer fyldig stil når vatten i hodet har sluppet taket. I mellomtiden får dere lese mine gamle innlegg, eventuelt ta dere en bolle og følge med på Chessdom, Nettavisen Sjakk o.l.

Karpov 0 - Kasparov 1 (Runde 1)

Følg rundene live her om du ikke er på ICC.

Runde 1 med kommentarer finner du hos chessdom her. Om du vil se live stream fra matchen finner du det her. Mulig du må åpne linken i for eksempel VLC for å få den til å virke, det var i hvert fall tilfellet her i gården.

Kasparov vs. Karpov 2009

Over til en enda større begivenhet, Karpov og Kasparovs jubileumsmatch i Valencia. De startet i går kveld med simultan på totalt 40 partier, hvorav Kasparov vant alle sine, mens Karpov endte med en remis mot Irene Arques. I dag og i morgen vil de spille hurtigsjakk (25 minutter), for så å avslutte med noen runder lynsjakk den siste dagen, til sammen 12 partier på de tre dagene. Jeg skal prøve å komme med noen rapporter i dagene som kommer, men er man interessert er det nok mer fruktbart å følge begivenheten hos for eksempel chessdom, som oppdateres hvert kvarter. Arrangementet har også en offisiell nettside, men jeg er redd den ikke er spesielt god. Omstendelig navigasjon, lite interessant informasjon (ved første øyekast) og et billig utseende gjør at den virker nærmest gammeldags.
Her er den offisielle videoen fra arrangementet, med spansk tale for de som forstår sånt:

Enjoy!






ENGLISH VERSION

Moving on from KBM to another big event, the 25th anniversary match between Karpov and Kasparov in Valencia. They started yesterday playing simul games, 40 in total. Kasparov won all of his games, while Karpov offered a draw against Irene Arques, which she accepted. Today and tomorrow they will play rapid chess (25 min. time control) and the last day they will play blitz (5 min. time control), 12 games in total. I will try to report a little in the days to come, but if you are interested I recommend you follow the event at a site like chessdom for example. That is where I got my information. The event also has an official website, but sad to say, it is not very good. Hopeless to navigate in, not much interesting information (at first glance), it looks cheap and so it seems a bit outdatet.

Anyway, here is the official video from the event, with Spanish narration of course.

Enjoy!

KBM - resultater, samt analysekveld på TSF (Scroll for English)

Nå er det med glede jeg melder at IM Jovanka Houska ble vinner av KBM 2009. Jovanka er opprinnelig fra London, men representerte Bergens i helgen. Er du interessert i å se nærmere på Houskas karriere finner du partier fra 1999 til 2009 her. Jeg ser hun har spilt Caro-Kann en del, og gitt ut en bok på det temaet, så det kan jo være interessant.

Siden jeg er grønn på å lese resultatlister måtte jeg ta en ringerunde for å forstå hvorfor hun vant når Stojanovic hadde like mange poeng, og forstår nå at det hadde med kvalitet å gjøre. Jeg tror jeg har forstått at kvaliteten reduseres av den motstanderen som har lavest score, så nå skal jeg gjette litt. (Her må det kommenteres om jeg tar feil!) Houska og Stojanovics motstandere med lavest score var henholdsvis Arne Rundgren og Roar Ulvnes, begge med to poeng. Siden Houska vant mot Rundgren, mens Stojanovic endte med remis mot Ulvnes må det være det som gjorde utslaget? Tredje plass gikk til Pål Røyset som tok 3,5 poeng.

I gruppe B vant Trym Daniel Rødvik på kvalitet foran Tron Aarstad, med udelt tredjeplass også her, den gikk til Torbjørn Hindseth. Rødvik ble også best under 1500. Beste spiller under 1250 ble Tore Skjærvold. Den fullstendige resultatlista finner du her.

Gratulerer!

(ovenstående info er skruppelløst stjålet fra TSF sine sider, som du finner her.)

I tillegg må jeg utheve noen glade ansikter jeg merket meg i helga, Martin Halsvik Larsen som strålte med en ratingprestasjon på 2275, han var ganske blid, og med god grunn. Så var det en spiller jeg fant interessant, nemlig Henning Plischewski fra Porsgrunn, som nylig har begynt å spille. Da han med en rating på 798 slo Per Anders Hagen på 1525 tenker jeg det kriblet litt. I hvert fall gjorde det at jeg med min prestasjonsangst fikk et lite håp om at jeg kanskje kan få til noe om jeg bare begynner et sted. Kjempeartig! Sist, men ikke minst, eller kanskje nettopp det, Øyvind Holm Håheim på 8 år. Som tidligere nevnt, at en 8-åring har stamina til å holde ut en så krevende turnering tar jeg av meg hatten for. (Jeg har jo selv en åtteåring og vet hva det vil si).

Jeg avsluttet like gjerne helga med å dukke opp på analyse i TSF's lokaler i Kjøpmannsgata i kveld. Etter litt om og men for å få barnevakt til store og lille kriger, kom jeg meg i bilen i rett tid. Det jeg ikke hadde regnet med var den voldsomme køen i begge retninger på grunn av en politiaksjon på Kroppan bru. Så jeg var nærmere en time forsinket da jeg ankom lokalet der Stojanovic var godt i gang. Jeg hadde håpet å få ta en GM i hånda og utveksle et par klossete ord på engelsk, men da må man nok være tidligere på pletten. Jeg vet så vel fra mine egne sjakkvenner Normann og Iversen at når praten først er i gang er det umulig å komme imellom med ting som ikke er relatert til tema.

Jeg prøvde heller å snike meg inn, men det er trangt bak stolryggene på TSF, så jeg fikk minst forstyrret omtrent halvparten av deltagerne. Jeg ble værende i lokalet til klokken 22:00 og hadde, tross min spredte oppmerksomhet, utbytte av det jeg fikk med meg. Jeg blir litt opptatt av å studere brikkene på bordet foran meg, ryggen til Normann og bildene på veggene til tider. Må bare si at det er ikke fordi Stojanovic er kjedelig! Han er kjempeengasjert, og underholdende, men det han snakker om ligger litt for høyt for meg innimellom. Når koordinatene bare ryr ut av munnen hans på løpende bånd og sjakker og matter og kanskje en remis, men ikke om sånn, sånn, sånn, sånn og sånn, og det er teori, og dette er excellent, og this is not so good, gir undertegnede opp og tegner en svart springer i hjørnet på a-planen sin. Jeg klarte å følge ham når han gjennomgikk partiene til de jeg kjenner, så da er det vel litt håp for meg. Jeg må kanskje bli kjent med flere, haha. Håper de gjenværende har en trivelig og nyttig aften i alle fall, det hadde jeg.

Til neste gang, et Fischer-sitat:

"I give 98% of my mental energy to chess, others give only 2%."

Og det forklarer saken for mitt vedkommende. Med fare for å høres blond ut (noe dere jo vet jeg er), tviler jeg på at jeg i det hele tatt har så mye som 98% mental energi.


På gjensyn!



ENGLISH VERSION

It is with pleasure I report that IM Jovanka Houska won the KBM 2009. She is originally from London, but represented Bergens this weekend. If you are interested in exploring Houska's career, you will find her games from 1999-2009 here. She has played the Caro-Kann a lot, and even wrote a book about it, so that might be worth looking in to.

Due to my lack of experience when it comes to reading results, I had to make some phone calls to understand why she won when GM Stojanovic had the same score, and it seems to be a question of quality. As I interpret it, the quality is reduced by the opponent with the lowest score. (I need you to comment here if I'm wrong!) In Houska and Stojanovic's case that would be Arne Rundgren and Roar Ulvnes, both with 2 points. Houska won against Rundgren, while Stojanovic made a draw against Ulvnes, and that is the key to the final result, right? Anyway, third place went to Pål Røyset with a score of 3,5.

In group B the winner was Trym Daniel Rødvik, also on quality, with Tron Aarstad on second place. Third place went to Torbjørn Hindseth. Additionaly, Rødvik was the best player under 1500, and Tore Skjærvold under 1250. You find the complete list of results here.

Congratulations to all of you!

(The information above is more or less "borrowed" from TSF's site, which you find here.)

Now, I myself have to add some happy faces I saw this weekend, all people who impressed me. First, Martin Halsvik Larsen, who has a rating of 1693, but played with the strength of 2275. (!) He was pretty happy, with good reason. Another player I found particularly interesting was Henning Plischewski from Porsgrunn, who recently started playing. When he with his rating of 798 beat Per Anders Hagen at 1525, he must have felt a tingle. At least it made me hopeful that one day I myself will have the guts to play, and maybe get some results. Great fun for Henning, anyway! :) Last, but not least, or maybe just that, Øyvind Holm Håheim, 8 years old. As I mentioned earlier, that an 8 year old have the stamina to compete in such a demanding tournament is amazing. Hats off! (I have an 8 year old myself, and know what it takes).

I finished the weekend by showing up at the analysis at TSF in Kjøpmannsgata. After getting the kids to the babysitter I got in the car with plenty of time to spare. What I didn't calculate with was the neverending queue in both directions due to a police action. When I finally got there I was about an hour late, and Stojanovic was at it. I had hoped to shake hands with a real GM (wow), and exchange some clumsy words in English, but then you have to be there from the beginning. I know so well from my own chess buddies, Normann and Iversen, that when the talk has started it is impossible to get a word in if it's not related to the subjects at hand.

So I tried to sneak in, but there's not much room behind the chairs at TSF so I got to disturb at least half the crowd when I made my entrance. I stayed there until about 10 pm and had, in spite of my wandering mind, use of the things I heard. I get a bit busy studying the pieces in front of me at times, or Normann's back, or the photographs on the wall..

And that is not because Stojanovic is boring, I have to point out. He is very enthusiastic and entertaining, but the subjects feel a bit out of reach for me, at times. When the coordinates just pour out of his mouth and checks and mates, maybe a draw, but not if like this, there, that, so, and here, and it is theory, and this is excellent, and that does not work, then yours truly just signs out and draws a black horse in the corner of her diary. I was able to follow him when he analyzed the games of people I know, so there is some hope for me, anyway. I should just know more people, I guess. Hope the remaining crowd had a nice and useful evening, I know I did.

Until next time, let me quote Fischer:

"I give 98% of my mental energy to chess, others give only 2%."

That explains it on my part. In danger of sounding blonde (which you all know I am, at least on the exterior part of my head), I doubt that I even have as much as 98% mental energy..


See you next time!