KBM - resultater, samt analysekveld på TSF (Scroll for English)

Nå er det med glede jeg melder at IM Jovanka Houska ble vinner av KBM 2009. Jovanka er opprinnelig fra London, men representerte Bergens i helgen. Er du interessert i å se nærmere på Houskas karriere finner du partier fra 1999 til 2009 her. Jeg ser hun har spilt Caro-Kann en del, og gitt ut en bok på det temaet, så det kan jo være interessant.

Siden jeg er grønn på å lese resultatlister måtte jeg ta en ringerunde for å forstå hvorfor hun vant når Stojanovic hadde like mange poeng, og forstår nå at det hadde med kvalitet å gjøre. Jeg tror jeg har forstått at kvaliteten reduseres av den motstanderen som har lavest score, så nå skal jeg gjette litt. (Her må det kommenteres om jeg tar feil!) Houska og Stojanovics motstandere med lavest score var henholdsvis Arne Rundgren og Roar Ulvnes, begge med to poeng. Siden Houska vant mot Rundgren, mens Stojanovic endte med remis mot Ulvnes må det være det som gjorde utslaget? Tredje plass gikk til Pål Røyset som tok 3,5 poeng.

I gruppe B vant Trym Daniel Rødvik på kvalitet foran Tron Aarstad, med udelt tredjeplass også her, den gikk til Torbjørn Hindseth. Rødvik ble også best under 1500. Beste spiller under 1250 ble Tore Skjærvold. Den fullstendige resultatlista finner du her.

Gratulerer!

(ovenstående info er skruppelløst stjålet fra TSF sine sider, som du finner her.)

I tillegg må jeg utheve noen glade ansikter jeg merket meg i helga, Martin Halsvik Larsen som strålte med en ratingprestasjon på 2275, han var ganske blid, og med god grunn. Så var det en spiller jeg fant interessant, nemlig Henning Plischewski fra Porsgrunn, som nylig har begynt å spille. Da han med en rating på 798 slo Per Anders Hagen på 1525 tenker jeg det kriblet litt. I hvert fall gjorde det at jeg med min prestasjonsangst fikk et lite håp om at jeg kanskje kan få til noe om jeg bare begynner et sted. Kjempeartig! Sist, men ikke minst, eller kanskje nettopp det, Øyvind Holm Håheim på 8 år. Som tidligere nevnt, at en 8-åring har stamina til å holde ut en så krevende turnering tar jeg av meg hatten for. (Jeg har jo selv en åtteåring og vet hva det vil si).

Jeg avsluttet like gjerne helga med å dukke opp på analyse i TSF's lokaler i Kjøpmannsgata i kveld. Etter litt om og men for å få barnevakt til store og lille kriger, kom jeg meg i bilen i rett tid. Det jeg ikke hadde regnet med var den voldsomme køen i begge retninger på grunn av en politiaksjon på Kroppan bru. Så jeg var nærmere en time forsinket da jeg ankom lokalet der Stojanovic var godt i gang. Jeg hadde håpet å få ta en GM i hånda og utveksle et par klossete ord på engelsk, men da må man nok være tidligere på pletten. Jeg vet så vel fra mine egne sjakkvenner Normann og Iversen at når praten først er i gang er det umulig å komme imellom med ting som ikke er relatert til tema.

Jeg prøvde heller å snike meg inn, men det er trangt bak stolryggene på TSF, så jeg fikk minst forstyrret omtrent halvparten av deltagerne. Jeg ble værende i lokalet til klokken 22:00 og hadde, tross min spredte oppmerksomhet, utbytte av det jeg fikk med meg. Jeg blir litt opptatt av å studere brikkene på bordet foran meg, ryggen til Normann og bildene på veggene til tider. Må bare si at det er ikke fordi Stojanovic er kjedelig! Han er kjempeengasjert, og underholdende, men det han snakker om ligger litt for høyt for meg innimellom. Når koordinatene bare ryr ut av munnen hans på løpende bånd og sjakker og matter og kanskje en remis, men ikke om sånn, sånn, sånn, sånn og sånn, og det er teori, og dette er excellent, og this is not so good, gir undertegnede opp og tegner en svart springer i hjørnet på a-planen sin. Jeg klarte å følge ham når han gjennomgikk partiene til de jeg kjenner, så da er det vel litt håp for meg. Jeg må kanskje bli kjent med flere, haha. Håper de gjenværende har en trivelig og nyttig aften i alle fall, det hadde jeg.

Til neste gang, et Fischer-sitat:

"I give 98% of my mental energy to chess, others give only 2%."

Og det forklarer saken for mitt vedkommende. Med fare for å høres blond ut (noe dere jo vet jeg er), tviler jeg på at jeg i det hele tatt har så mye som 98% mental energi.


På gjensyn!



ENGLISH VERSION

It is with pleasure I report that IM Jovanka Houska won the KBM 2009. She is originally from London, but represented Bergens this weekend. If you are interested in exploring Houska's career, you will find her games from 1999-2009 here. She has played the Caro-Kann a lot, and even wrote a book about it, so that might be worth looking in to.

Due to my lack of experience when it comes to reading results, I had to make some phone calls to understand why she won when GM Stojanovic had the same score, and it seems to be a question of quality. As I interpret it, the quality is reduced by the opponent with the lowest score. (I need you to comment here if I'm wrong!) In Houska and Stojanovic's case that would be Arne Rundgren and Roar Ulvnes, both with 2 points. Houska won against Rundgren, while Stojanovic made a draw against Ulvnes, and that is the key to the final result, right? Anyway, third place went to Pål Røyset with a score of 3,5.

In group B the winner was Trym Daniel Rødvik, also on quality, with Tron Aarstad on second place. Third place went to Torbjørn Hindseth. Additionaly, Rødvik was the best player under 1500, and Tore Skjærvold under 1250. You find the complete list of results here.

Congratulations to all of you!

(The information above is more or less "borrowed" from TSF's site, which you find here.)

Now, I myself have to add some happy faces I saw this weekend, all people who impressed me. First, Martin Halsvik Larsen, who has a rating of 1693, but played with the strength of 2275. (!) He was pretty happy, with good reason. Another player I found particularly interesting was Henning Plischewski from Porsgrunn, who recently started playing. When he with his rating of 798 beat Per Anders Hagen at 1525, he must have felt a tingle. At least it made me hopeful that one day I myself will have the guts to play, and maybe get some results. Great fun for Henning, anyway! :) Last, but not least, or maybe just that, Øyvind Holm Håheim, 8 years old. As I mentioned earlier, that an 8 year old have the stamina to compete in such a demanding tournament is amazing. Hats off! (I have an 8 year old myself, and know what it takes).

I finished the weekend by showing up at the analysis at TSF in Kjøpmannsgata. After getting the kids to the babysitter I got in the car with plenty of time to spare. What I didn't calculate with was the neverending queue in both directions due to a police action. When I finally got there I was about an hour late, and Stojanovic was at it. I had hoped to shake hands with a real GM (wow), and exchange some clumsy words in English, but then you have to be there from the beginning. I know so well from my own chess buddies, Normann and Iversen, that when the talk has started it is impossible to get a word in if it's not related to the subjects at hand.

So I tried to sneak in, but there's not much room behind the chairs at TSF so I got to disturb at least half the crowd when I made my entrance. I stayed there until about 10 pm and had, in spite of my wandering mind, use of the things I heard. I get a bit busy studying the pieces in front of me at times, or Normann's back, or the photographs on the wall..

And that is not because Stojanovic is boring, I have to point out. He is very enthusiastic and entertaining, but the subjects feel a bit out of reach for me, at times. When the coordinates just pour out of his mouth and checks and mates, maybe a draw, but not if like this, there, that, so, and here, and it is theory, and this is excellent, and that does not work, then yours truly just signs out and draws a black horse in the corner of her diary. I was able to follow him when he analyzed the games of people I know, so there is some hope for me, anyway. I should just know more people, I guess. Hope the remaining crowd had a nice and useful evening, I know I did.

Until next time, let me quote Fischer:

"I give 98% of my mental energy to chess, others give only 2%."

That explains it on my part. In danger of sounding blonde (which you all know I am, at least on the exterior part of my head), I doubt that I even have as much as 98% mental energy..


See you next time!