Undres videre... Etikken og sjakken

Sjakkprat har tatt en retning jeg er usikker på om jeg er fornøyd med. Jeg vil ikke blogge om nyheter og arrangementer og kommentere partier. Ikke er jeg kompetent nok, og ikke er det spesielt gøy, mye morsommere å lese sånt enn å skrive det. Dessuten har vi jo Nettavisen sjakk, Bergens o.l. til å følge opp at vi får med oss alt som er verdt å vite.

Jeg tenker heller på andre ting. Undres og stuller og tenker mye på sjakk, og da spesielt barnesjakk. Vi var på NM i helga, og kanskje mange har savnet en oppsummering fra det, men det kommer ikke, ikke noe annet enn dette:

Vinneren av en av gruppene sto til vinst, men tilbød remis tidlig i siste runde så motparten skulle komme høyere opp på resultatlista. Da jeg hørte dette ble jeg helt sjokkert. I hvilken som helst annen sport ville dette vært sett på som fiksing. Som den rettferdige, indignerte sladrehanken jeg er, tok jeg kontakt med en voksen, ansvarlig person. Og ble da forklart at dette var helt vanlig innenfor sjakk både blant barn og voksen. Jeg gaper fortsatt ved tanken. Og et lite dilemma trer fram:

Jeg har jo tidligere skrevet om etikette. Og vi har vel alle sett scenen fra Searching for Bobby Fischer der Josh Waitzkin tilbyr remis i finalen. "Take the draw!" Man kan jo si at det er vakkert og rørende av en klar vinner å tilby remis. En fin gest eller noe sånt. Etiketten er viktig, men målet med selve spillet er vel å sette matt?

Om det nevnte partiet i NM var en finale med to mulige vinnere hadde vi alle sikkert klappet og felt en tåre ved tilbudet, eventuelt revet oss i håret og skreket etter blod. Men slik som NM var organisert, og med 1/3 premiering, og forskjellige størrelser på trofeer etc, fører jo et slikt tilbud til at en annen spiller som har jobbet hardt for sin plassering blir skjøvet et hakk lenger ned på lista, og dermed får en mindre pokal enn han har fortjent. Og da er det ikke fullt så rørende lenger, men ganske stygt. Og selv om en voksen mann forteller meg at det er helt vanlig og at de store gutta gjør det, betyr ikke det at det er riktig.

Det får meg til å tenke på hvor mye fokus barnesjakklubbene har på etikette og fair play når de lærer ungene sine sjakk. Akkurat i dette tilfellet var det vel en vanskelig vurdering for et barn å fnne ut hva som var fair, han var fair overfor motstanderen kanskje, men på bekostning av andre. Det er den voksnes jobb å lære barna slike vurderinger, og det er vel ikke lett om de voksne i sjakkmiljøet ikke ser problemet med den slags fiksing.

Jeg har det siste året møtt mange arrogante sjakkspillere. (Ungdom/voksne) Og jeg tenker mye på hvordan de ble sånn. Jeg tror barnesjakken lett kan bli for prestasjonsorientert, og at miljøarbeid kommer i andre rekke. Det er spennende å treffe småfolk som er dyktige, og noen drømmer kanskje om å snuble over en Bobby, Josh eller Magnus. Men hva er det vi vil lære ungene? Vil vi lære dem å trives som sjakkspillere, som et sosialt bånd mellom mennesker, på tvers av klasser og generasjoner? Eller vil vi lære dem å bli superspillere med voldsom progresjon, spisse albuer og lav etisk vurderingsevne? Voldsomme spissformuleringer og svaret er selvfølgelig en gylden middelvei. Det ER gøy å lære mer, det ER gøy å vinne partier og selvfølgelig skal jo det være en del av målsettingen. Men det er vel så viktig med barn i sjakk, som barn i skolen eller fotballen eller hva som helst, å lære dem til å bli personer med god vurderingsevne og evne til å nyansere og reflektere. Kanskje ikke vedkommende som kasta poenget hadde gjort det om han hadde sett konsekvensen for de som ble skjøvet ned på lista?

Da jeg skulle lære min sønn sjakk var det første jeg lærte ham følgende: håndhils på motspiller og si lykke til. Håndtrykk og takk for partiet når det er over. Vær hyggelig og oppriktig, og kos deg. Ikke dermed sagt at han husker det hver gang, men dog. Det sier noe om innstillingen man har. Sjakk for meg er mer enn et spill. Det er dannelse. Fordi man konkurrerer så individuelt i en idrett der man bruker hodet, kan tap være ganske så smertefulle for selvtilliten. Da hjelper det litt om spillerne opptrer dannet, og spiller fair. Tap kan være sure nok i seg selv, om ikke en arrogant motspiller skal gni det inn. Enda surere å rykke ned på resultatlista fordi noen threw the game.


Ikke at jeg er enig med Fide i stort de holder på med, og ikke vet jeg hva de legger i det, men slagordet burde jo få folk til å tenke.

Gens una sumus - Vi er alle en familie.

Så, hvordan skal vi være mot hverandre?


God helg. :)

Oppvarming til NM for barn og ungdom

Vi går en innholdsrik helg i møte, vi som bor i Trondheim eller er tilreisende med en velutviklet sjakkinteresse. Fredag klokken 16:30 starter 1. runde i NM for barn og ungdom på Adolf Øien skole. Det er totalt syv runder, to på fredag, tre på lørdag og to på søndag.

Du finner fullstendig program og all nødvendig informasjon her:

http://www.tsf.no/ungdomsnm/?page_id=30

Når det gjelder tilskuere anbefaler jeg å møte opp til starten av en runde. Jeg betviler at de minste spiller så veldig "lang" sjakk, derfor kan det være at den du vil følge med er ute på bytur om du kommer midt imellom.

Her i huset lader vi opp i kveld med å øve på notasjon, om kunnskapen sitter til i morgen er en annen sak. Litt leting førte til at jeg fant denne linken og fikk skrevet ut noen ordentlige skjema til treningen. Mors hjemmelagede tabeller er vel ikke like stas. Prinsen av sjakk
ligger også et eller annet sted i huset, så om samboer lykkes i å grave den fram i tide, blir det filmkos til kvelds. :)

Vel møtt til en trivelig helg! :)

Virus rammer sjakkverdenen

Neida. Sjakkbloggeren Magista derimot har vært og er fortsatt noe redusert. Så oppdateringen blir dermed noe avstumpet:

Valencia: Kasparov vant hurtigsjakken 3-1, og lynsjakken 6-2. Lykke. :)

Musens lek med katten: Magnus gruste Topalov i Nanjing i går, og vi håper han fortsetter i samme stil. Flott! Les mer om det på Nettavisen Sjakk.

Håper å være tilbake i mer fyldig stil når vatten i hodet har sluppet taket. I mellomtiden får dere lese mine gamle innlegg, eventuelt ta dere en bolle og følge med på Chessdom, Nettavisen Sjakk o.l.

Karpov 0 - Kasparov 1 (Runde 1)

Følg rundene live her om du ikke er på ICC.

Runde 1 med kommentarer finner du hos chessdom her. Om du vil se live stream fra matchen finner du det her. Mulig du må åpne linken i for eksempel VLC for å få den til å virke, det var i hvert fall tilfellet her i gården.

Kasparov vs. Karpov 2009

Over til en enda større begivenhet, Karpov og Kasparovs jubileumsmatch i Valencia. De startet i går kveld med simultan på totalt 40 partier, hvorav Kasparov vant alle sine, mens Karpov endte med en remis mot Irene Arques. I dag og i morgen vil de spille hurtigsjakk (25 minutter), for så å avslutte med noen runder lynsjakk den siste dagen, til sammen 12 partier på de tre dagene. Jeg skal prøve å komme med noen rapporter i dagene som kommer, men er man interessert er det nok mer fruktbart å følge begivenheten hos for eksempel chessdom, som oppdateres hvert kvarter. Arrangementet har også en offisiell nettside, men jeg er redd den ikke er spesielt god. Omstendelig navigasjon, lite interessant informasjon (ved første øyekast) og et billig utseende gjør at den virker nærmest gammeldags.
Her er den offisielle videoen fra arrangementet, med spansk tale for de som forstår sånt:

Enjoy!






ENGLISH VERSION

Moving on from KBM to another big event, the 25th anniversary match between Karpov and Kasparov in Valencia. They started yesterday playing simul games, 40 in total. Kasparov won all of his games, while Karpov offered a draw against Irene Arques, which she accepted. Today and tomorrow they will play rapid chess (25 min. time control) and the last day they will play blitz (5 min. time control), 12 games in total. I will try to report a little in the days to come, but if you are interested I recommend you follow the event at a site like chessdom for example. That is where I got my information. The event also has an official website, but sad to say, it is not very good. Hopeless to navigate in, not much interesting information (at first glance), it looks cheap and so it seems a bit outdatet.

Anyway, here is the official video from the event, with Spanish narration of course.

Enjoy!

KBM - resultater, samt analysekveld på TSF (Scroll for English)

Nå er det med glede jeg melder at IM Jovanka Houska ble vinner av KBM 2009. Jovanka er opprinnelig fra London, men representerte Bergens i helgen. Er du interessert i å se nærmere på Houskas karriere finner du partier fra 1999 til 2009 her. Jeg ser hun har spilt Caro-Kann en del, og gitt ut en bok på det temaet, så det kan jo være interessant.

Siden jeg er grønn på å lese resultatlister måtte jeg ta en ringerunde for å forstå hvorfor hun vant når Stojanovic hadde like mange poeng, og forstår nå at det hadde med kvalitet å gjøre. Jeg tror jeg har forstått at kvaliteten reduseres av den motstanderen som har lavest score, så nå skal jeg gjette litt. (Her må det kommenteres om jeg tar feil!) Houska og Stojanovics motstandere med lavest score var henholdsvis Arne Rundgren og Roar Ulvnes, begge med to poeng. Siden Houska vant mot Rundgren, mens Stojanovic endte med remis mot Ulvnes må det være det som gjorde utslaget? Tredje plass gikk til Pål Røyset som tok 3,5 poeng.

I gruppe B vant Trym Daniel Rødvik på kvalitet foran Tron Aarstad, med udelt tredjeplass også her, den gikk til Torbjørn Hindseth. Rødvik ble også best under 1500. Beste spiller under 1250 ble Tore Skjærvold. Den fullstendige resultatlista finner du her.

Gratulerer!

(ovenstående info er skruppelløst stjålet fra TSF sine sider, som du finner her.)

I tillegg må jeg utheve noen glade ansikter jeg merket meg i helga, Martin Halsvik Larsen som strålte med en ratingprestasjon på 2275, han var ganske blid, og med god grunn. Så var det en spiller jeg fant interessant, nemlig Henning Plischewski fra Porsgrunn, som nylig har begynt å spille. Da han med en rating på 798 slo Per Anders Hagen på 1525 tenker jeg det kriblet litt. I hvert fall gjorde det at jeg med min prestasjonsangst fikk et lite håp om at jeg kanskje kan få til noe om jeg bare begynner et sted. Kjempeartig! Sist, men ikke minst, eller kanskje nettopp det, Øyvind Holm Håheim på 8 år. Som tidligere nevnt, at en 8-åring har stamina til å holde ut en så krevende turnering tar jeg av meg hatten for. (Jeg har jo selv en åtteåring og vet hva det vil si).

Jeg avsluttet like gjerne helga med å dukke opp på analyse i TSF's lokaler i Kjøpmannsgata i kveld. Etter litt om og men for å få barnevakt til store og lille kriger, kom jeg meg i bilen i rett tid. Det jeg ikke hadde regnet med var den voldsomme køen i begge retninger på grunn av en politiaksjon på Kroppan bru. Så jeg var nærmere en time forsinket da jeg ankom lokalet der Stojanovic var godt i gang. Jeg hadde håpet å få ta en GM i hånda og utveksle et par klossete ord på engelsk, men da må man nok være tidligere på pletten. Jeg vet så vel fra mine egne sjakkvenner Normann og Iversen at når praten først er i gang er det umulig å komme imellom med ting som ikke er relatert til tema.

Jeg prøvde heller å snike meg inn, men det er trangt bak stolryggene på TSF, så jeg fikk minst forstyrret omtrent halvparten av deltagerne. Jeg ble værende i lokalet til klokken 22:00 og hadde, tross min spredte oppmerksomhet, utbytte av det jeg fikk med meg. Jeg blir litt opptatt av å studere brikkene på bordet foran meg, ryggen til Normann og bildene på veggene til tider. Må bare si at det er ikke fordi Stojanovic er kjedelig! Han er kjempeengasjert, og underholdende, men det han snakker om ligger litt for høyt for meg innimellom. Når koordinatene bare ryr ut av munnen hans på løpende bånd og sjakker og matter og kanskje en remis, men ikke om sånn, sånn, sånn, sånn og sånn, og det er teori, og dette er excellent, og this is not so good, gir undertegnede opp og tegner en svart springer i hjørnet på a-planen sin. Jeg klarte å følge ham når han gjennomgikk partiene til de jeg kjenner, så da er det vel litt håp for meg. Jeg må kanskje bli kjent med flere, haha. Håper de gjenværende har en trivelig og nyttig aften i alle fall, det hadde jeg.

Til neste gang, et Fischer-sitat:

"I give 98% of my mental energy to chess, others give only 2%."

Og det forklarer saken for mitt vedkommende. Med fare for å høres blond ut (noe dere jo vet jeg er), tviler jeg på at jeg i det hele tatt har så mye som 98% mental energi.


På gjensyn!



ENGLISH VERSION

It is with pleasure I report that IM Jovanka Houska won the KBM 2009. She is originally from London, but represented Bergens this weekend. If you are interested in exploring Houska's career, you will find her games from 1999-2009 here. She has played the Caro-Kann a lot, and even wrote a book about it, so that might be worth looking in to.

Due to my lack of experience when it comes to reading results, I had to make some phone calls to understand why she won when GM Stojanovic had the same score, and it seems to be a question of quality. As I interpret it, the quality is reduced by the opponent with the lowest score. (I need you to comment here if I'm wrong!) In Houska and Stojanovic's case that would be Arne Rundgren and Roar Ulvnes, both with 2 points. Houska won against Rundgren, while Stojanovic made a draw against Ulvnes, and that is the key to the final result, right? Anyway, third place went to Pål Røyset with a score of 3,5.

In group B the winner was Trym Daniel Rødvik, also on quality, with Tron Aarstad on second place. Third place went to Torbjørn Hindseth. Additionaly, Rødvik was the best player under 1500, and Tore Skjærvold under 1250. You find the complete list of results here.

Congratulations to all of you!

(The information above is more or less "borrowed" from TSF's site, which you find here.)

Now, I myself have to add some happy faces I saw this weekend, all people who impressed me. First, Martin Halsvik Larsen, who has a rating of 1693, but played with the strength of 2275. (!) He was pretty happy, with good reason. Another player I found particularly interesting was Henning Plischewski from Porsgrunn, who recently started playing. When he with his rating of 798 beat Per Anders Hagen at 1525, he must have felt a tingle. At least it made me hopeful that one day I myself will have the guts to play, and maybe get some results. Great fun for Henning, anyway! :) Last, but not least, or maybe just that, Øyvind Holm Håheim, 8 years old. As I mentioned earlier, that an 8 year old have the stamina to compete in such a demanding tournament is amazing. Hats off! (I have an 8 year old myself, and know what it takes).

I finished the weekend by showing up at the analysis at TSF in Kjøpmannsgata. After getting the kids to the babysitter I got in the car with plenty of time to spare. What I didn't calculate with was the neverending queue in both directions due to a police action. When I finally got there I was about an hour late, and Stojanovic was at it. I had hoped to shake hands with a real GM (wow), and exchange some clumsy words in English, but then you have to be there from the beginning. I know so well from my own chess buddies, Normann and Iversen, that when the talk has started it is impossible to get a word in if it's not related to the subjects at hand.

So I tried to sneak in, but there's not much room behind the chairs at TSF so I got to disturb at least half the crowd when I made my entrance. I stayed there until about 10 pm and had, in spite of my wandering mind, use of the things I heard. I get a bit busy studying the pieces in front of me at times, or Normann's back, or the photographs on the wall..

And that is not because Stojanovic is boring, I have to point out. He is very enthusiastic and entertaining, but the subjects feel a bit out of reach for me, at times. When the coordinates just pour out of his mouth and checks and mates, maybe a draw, but not if like this, there, that, so, and here, and it is theory, and this is excellent, and that does not work, then yours truly just signs out and draws a black horse in the corner of her diary. I was able to follow him when he analyzed the games of people I know, so there is some hope for me, anyway. I should just know more people, I guess. Hope the remaining crowd had a nice and useful evening, I know I did.

Until next time, let me quote Fischer:

"I give 98% of my mental energy to chess, others give only 2%."

That explains it on my part. In danger of sounding blonde (which you all know I am, at least on the exterior part of my head), I doubt that I even have as much as 98% mental energy..


See you next time!

Knut Brokstad Minneturnering (scroll for English)

Britannia hotel, Trondheim, søndag 20.09.2009 klokken 10:14.

En heseblesende morgenaktivitet med påfølgende løping gjennom byen har ført oss hit til dag to av Knut Brokstad Minneturnering. Ferden gjennom midtbyen sier meg at vi ikke er de eneste som er sent ute, jeg gjenkjenner flere ansikter som småstresser ned Nordre med et litt panisk uttrykk i øynene. Det blir meg fortalt at forsentkomming er lik tapt parti, og jeg forstår den hektiske aktiviteten.

Gårsdagen var spennende nok i og for seg, GM Mihajlo Stojanovic endte overraskende med remis mot Roar Ulvnes i 2.runde, og det er ikke smått triumferende at jeg konstaterer at det er ei dame som leder gruppe A. IM Jovanka Houska tok full pott første dag, som den eneste i sin gruppe.

Jeg kjenner jeg er litt skuffet over at det er bare én dame som spiller, men har ikke noe jeg skulle sagt da jeg kunne spilt selv, som folk mer enn gjerne påpeker. Jeg føler meg derimot ikke trygg nok i dette selskapet til å vise på et koordinatsystem hvordan jeg tenker. (Eventuelt ikke tenker). Toppen på gruppe B etter 3 runder holdes av Daniel Sandvik og Tron Aarstad. Oppsummering etter endt turnering vil komme.

Kaffe må til for å holde koken hele helga.

Som vanlig til de som forventer analyser og kommentarer til partiene kan jeg bare si, nei, det er ikke det jeg driver med. (På grunn av mangel på kompetanse selvfølgelig). Kan likevel nevne at det var mange partier med fin symmetri, speiling av stillinger etc, slike ting som vi nybegynnere syns er gøy, men som ikke akkurat er verdifull informasjon.

Jeg vil heller resonnere litt rundt spillernes framtoning og etikette. (Dette kan bli et over gjennomsnittet langt innlegg).

Før jeg traff min utkårede (Rune Normann) hadde jeg en stereotyp high school-kalkunfilm-forestilling om guttene i "the chess club." Vannkjemmet hår, diamantmønstret strikkegenser i brunt og burgunder og sirlig snørte seilersko trodde jeg var helt vanlig for den gjennomsnittlige sjakkspiller. (Nå skal det sies at Magnus Carlsen som er sjakkens ansikt utad her på berget ikke akkurat bidrar til å knuse myten). Etter et godt innblikk i sjakkverdenen det siste året ser jeg jo at virkeligheten er noe mer nyansert. Jeg har sett langhårete sagge-spillere, eldre menn med v-genser som røyker sigarillos, skjeggstubbete 68-ere med bustete hår, og nå og da en og annen kjekkas. (Normann). Og selvfølgelig er det noen bebrillede, vannkjemmete diamantgenser-gutter som sikkert er opphavet til stereotypen, eventuelt lever opp til den. Og noen barn. Det imponerer meg når åtteåringer holder ut runde etter runde uten å få et crazy-fit. Ja. Det var typene. Så over til etiketten.

Sjakk burde etter mitt syn være en gentlemans sport. Det er et spill for konger, sier folk til meg. Så hva skal man forholde seg til? Dette er noe av observasjonene fra helgen: Enkelte spillere fikler med nesen sin, gnir hender, kremter og hoster, sukker og smatter og skraper med stolen. Det kan jeg forstå jf. mine tidligere innlegg om egen forventet atferd under turninger: Det ville tatt meg fem minutter å begynne med tyggegummibobler, smekking med tunga, skraping med stolbein, hikke og hoste, og ikke minst ramle ned fra stolen med øyne himlende av innestengt energi.

Hold that thought..

Det jeg ikke forstår er ting som å slå knyttneven i bordet før partiet begynner, arrogant latter ved tilbud om remis, tap ved resignasjon før 20 trekk fordi den opprinnelige planen ikke virket og man bare ikke orker å gjøre en innsatss. Dette er slik et parti burde foregå i mine øyne: Håndhilsing ved partiets begynnelse for så å sitte pent på stolen. Det er greit å sette brikkene litt hardt ned når man føler man har gjort noe bra, men å banke klokka så den flyver bortetter radene er litt i overkant. Spill partiet rolig og sivilisert, og skulle man få tilbud om remis sømmer det seg gjerne å svare ja eller nei. Man skal ikke forlate lokalet når man er i trekket, og er man en sterk, voksen spiller og motstanderen er en åtteåring kan man gjerne prøve å holde det litt jevnt en times tid i det minste før man setter inn støtet.

Lurer du på hvordan du skal te deg under en turnering kan du kikke litt diskré på GM Stojanovic. Velpleid, høflig, kjærlig med brikkene, lydløs, andektig og respektfull. Jeg fulgte ham i tredje runde til vi måtte dra, og det var en fryd å se på.



Turneringen er nå kommet et par timer ut i runde fire, og det prates ivrig utenfor lokalet. "Så gjør du sånn der, flytter springer dit, og gjør litt hokus pokus sånn, og vips truer du matt der. Eller du kunne flyttet løper dit, bonde til blablabla og da har du et fint angrep på dronningsiden. Jeg må skynde meg inn, jeg har dårlig tid." Hektisk aktivitet utenfor, trykkende stillhet der inne.

Det tynnes ut i rekkene på slutten av hver runde..

På arrangørsiden må jeg si meg strålende fornøyd, et ærverdig arrangement med mange deltakere på alle nivåer. Tung luft er som vanlig et problem, og sikkert ingen fordel med mange kloke hjerner som trenger oksygen, men det kan ikke TSF lastes for. En spesiell takk til Lars Bang og Ole Hegelund for at de delte bildene sine med meg.

Kudos :)



ENGLISH VERSION

Hectic morning activity followed by running through the city has brought us here for day 2 of the Knut Brokstad Memorial Tournament. The journey through the centre of the city tells me that we are not the only ones who are late, I recognize several faces stressing down Nordre with a look of slight panic in their eyes. I am told that if you are too late the round is considered a loss, so I understand the hectic activity.

Yesterday was exciting an sich, GM Mihajlo Stojanovic surprisingly ended up with a draw against Roar Ulvnes in the second round, and it is with triumph I see that a woman is in the lead in group A. IM Jovanka Houska got a full score on day 1, as the only one in her group.

I feel a bit disappointed that there is only one female contestant, but will lay low since I could have played myself, as people more than willingly point out. I just do not feel confident enough in this company to show the world how I think on a coordinate system. (Or how I do not think). The top spot in group B is currently shared by Daniel Sandvik and Tron Aarstad. A summary will follow when the tournament is complete.

Coffee to keep going!

As usual, for those of you who would expect analyzes and comments to spesific games, no, that is just not what I do. (Due to lack of competence, of course). I could just mention that a lot of the positions where symmetric and mirrored, things that we newbies find exciting, but that kind of information is not very valuable, is it?

I would rather share some thoughts on how the players present themselves, and on etiquette. (The length of this blog post might be slightly over average).

Before I met the love of my life (Rune Normann), I had a stereotypical high school movie-view on the boys in the chess club. Knit sweaters with diamond patterns, neatly tied brown shoes and short, straight hair was typical for the average chess player, I thought. (I must say our own Magnus Carlsen does not do much to break that myth). After having a more direct insight in the chess world through the last year I see that reality has much more nuance. I have seen long haired players with jeans sagging from their behinds, older men with v-necks, that smoke sigarillos, beardy 68-ers with their hair standing in all directons, and the occasional eyecandy. (Normann) And of course there are some diamond patterned sweater-boys with glasses, probably the origins to the myth or those who like to live up to it. And some children. Nothing impresses me more than 8 year olds persevering round after round without having a crazy fit. Yes, those were the characteristics. Now on to the etiquette..


In my opinon chess is and should be a gentleman's sport. It is a game for kings, enthusiasts tell me. So how does one relate to that? These are some of my observations from this weekend: Some players play with their noses, rub their hands, cough and sigh, click their tounges and make loud scratchy noises everytime they move around on the chair. This, to me, is understandable, just look at my previous post about my expectations to own behavior during tournaments. I quote: "It would take me five minutes to start blowing bubbles with my gum, clicking my tounge, coughing and having the hick ups, not to mention sliding off the chair with eyes rolling of supressed energy."

Hold that thought..

What I do not get are things like slamming your fist on the table when starting a new game, arrogant laughter when offered a draw, resigning after 15-20 moves because the original plan fell through and you just can not bother to make the effort, and so on and so forth. This is how a good chess game should be played (as I see it): Shake hands with your opponent before the game starts. (Don't crush it!) Sit straight up on your chair. It is ok to put the pieces down a bit hard if you feel like demonstrating that you made a killer move, however it is not ok to hit the clock so hard that it flies off through the room. Play calmly and civilized, and should someone offer, (beg for), a draw, at least have the decency to answer yes or no. Do not leave the room when it is your move (that is a rule, not "just" etiquette!), and if you are a strong, adult player and your opponent is 8 years old it would favor you to keep the stakes even at least for an hour before you finish it. And to women who want to peek in on tournaments: Next time remember NOT to wear the shoes with the loud clicking heels. (Tiptoeing is tiring, in my experience).

If you are wondering how to behave during a tournament you should look discretely on GM Stojanovic. Polite, well-groomed, positive, a gentle touch with the pieces, silent, devout and certainly respectful. I followed his game in round three for as long as I could before I had to leave, and it was an absolute joy.

The tournament is now a couple of hours into round four, and the discussion outside the conference room is energetic. "Then you do this, move your horse there, a bit of abracadabra like that, and boom, you have a mate threat on this and that. Or you could put bishop there, pawn to blablayadiyadi and then you have a nice attack on the queen side. Oops, got to run, I'm running out of time." Hectic activity outside, pressing silence inside.

As for the arrangement of the tournament I am very pleased, an honourable event with many participants at all levels. The (lack of) air is as usual a problem, and not an advantage with all the wise brains needing oxygen, but TSF can not be blamed for that. A special thanks to Lars Bang and Ole Hegelund for sharing their photos with me.

Kudos! :)

Lek og lær. :) (scroll for English)

I tillegg til å ha utviklet seg til å bli en ivrig sjakkspiller, er min 7 år gamle sønn manisk opptatt av pokemonkort. Har du noen gang snakket med en samler av slike kort? Han kjenner alle styrkene, angrepene, forsvarene, livene, navnene, utviklingene, mulighetene og begrensningene på rams. Så kokte vi sammen en ide, han og jeg, for hvordan de små kan lære seg det grunnleggende. Vi syns i hvert fall det var tøft! Her er en prototype kan man si:

In addition to having developed into an eager chess player, my seven year old son is also manically obsessed with pokemon cards. Have you ever talked to a collector of the kind? He knows all the strengths, attacks, defences, lives, names, developments, possibilites and limitations of a pokemon by heart. So we put our heads together and came up with this idea for kids to memorize the basics of chess fast. We found it quite cool! Here's a prototype so to speak:

Kortene beskriver dronningen, med styrke og muligheter. Andre kort utover brikkene kan være forskjellige åpninger (kanskje for komplisert til å få plass på et kort), mattbilder, regler. (som rokade, en passant, patt og matt).
Egentlig morsomt hva man kan få til med en enkel photo editor. Skal ikke se bort fra at jeg deler ut noen slike kort når jeg skal holde sjakkurs på SFO etter jul. :)

These cards describe the Queen, her strength and possibilities. Other cards in addition to the pieces can be different openings (maybe to complicated to fit on a card), mate, and rules. (e.g. castling, en passant) Quite fun what you can do with some simple photo editing. Maybe I will use this for a chess course I'm having for kids after christmas. :)

Kjære lesere!

Jeg oppdaget plutselig at jeg har hatt en del besøk på denne bloggen. Det føles som om jeg skriver litt for meg selv, men nå ser jeg jo at folk har klikket innom om ikke annet. Så blir jeg nysgjerrig da.. Hvordan fant akkurat du denne bloggen? Var det et søkeord som sendte deg hit? Eller et tips? En lenke? Eller bare rene, skjære tilfeldigheter? Legg gjerne igjen kommentar hvor du forteller hvordan du havnet her.

Hvem er det som leser her inne? :)

Carlsen & Kasparov, Kasparov & Karpov

Jeg er ikke den som blogger stort om nyheter innen sjakkverdenen. Ikke fordi jeg ikke syns det er viktig. Det er bare på en måte nok av dem som gjør det, og jeg prøver på noe annet, dog vet jeg ikke hva. Uansett: dette fortjener en liten oppmerksomhet. Kort sagt: Kasparov trener Magnus ut 2010, og alle hjerter gleder seg. Mer om det her.

Siden jeg likevel er i det hjørnet kan jeg også minne om at Kasparov og Karpov møtes igjen 21-24 september i Valencia. Mer om det her.

Jeg hentet lenkene mine her hos Bergens Schakklub, og der er det mye annet snacks for de som liker å følge med.

Godt. Det var den første av de få, (og korte), nyhetsoppdateringene som kommer fra meg. Enjoy! :)

I usually don't blog about news of the chess world. Not because I don't find it important, but because a lot of people already do it. I'm trying to view chess from a different angle, though not sure which one. This, however, came to my attention, and I feel it deserves some space. In short: Kasparov will train Carlsen throughout 2010, a cooperation that has already lasted six months. Oh joy! More about this here.

While I'm at it, let me remind you that Karpov and Kasparov meet again in September, in Valencia. More about this here.

I got the links from Bergens schakklub, where you will find more exciting news about chess. (In Norwegian that is)

Good. This was the first of very few, (and short), news about chess from me.

Enjoy!

Vakre hester.. Beautiful horses..

Dette var så vakkert at jeg bare må ta vare på det her. Jeg så det ikke komme i det hele tatt. Sånn er det å være nybegynner. :) Dette er grunnen til at jeg har hesteskrekk!

This was so beautiful, I just had to put it in my blog. I didn't see it coming at all. That's what beeing a rookie is all about. :) And the reason why I'm afraid of horses!

Sjakk-pakk til Tarva!

Sånn ser den spede begynnelsen ut når familien pakker for overnattingstur. EN natt i lavvo medfører x antall soveposer, liggeunderlag, sekker, og alskens pakkenelliker.



Målet for turen er noe vi har sett fram til siden jeg snublet over Svartlamon sjakklag sine sider og leste om Tarva Open for første gang. Øy uti havet, liten koselig pub, to par som trives sammen, hvorav den mannlige halvdelen er sjakkentusiaster.

Men det er ikke bare, bare! Først må man undersøke hvilken helg det er, hvor de respektives barn befinner seg og eventuelt skaffe tilveie barnevakt. Som sagt, så gjort. Så er det bare det at storebror i huset var ikke fornøyd med en helg på landet hos bestefar. Han vil jo også se på sjakkturnering og ligge i lavvo.

En del forviklinger senere er vi altså tre fra denne husstanden som er pakket og klar for tur i "påskeegget." (Min fetters lille, gule Corsa som skal romme 5 personer på turen).

Nå er det bare å håpe at regnjakka tørker i tide og at ingenting er glemt. Storebrors sekk er fullstappet med reisesjakk, pokemonkort, såpebobler(!), Star Wars-blad og Gummi-Tarzan.
Mor fikk til nød stappet et sett skiftetøy på toppen av skattene.

Ønsker jeg kunne blogge direkte fra turen, men det blir nok en oppsummering når helga er over, om ikke annet. Noe faglig relevant, analytisk stoff er uansett ikke å vente fra denne kanten.. Mer som mitt vanlige, (forsøksvise), skråblikk. :)

Vakkert. :)

Som denne snille jenta jeg er besørget jeg denne vakre gaven til samboeren på bursdagen:
Solid trebrett i stilren utgave uten notasjon, og klassiske indiske Staunton-brikker i tre med innlagt bly og filt under. Nå forventer jeg selvfølgelig at ratingen går i taket fremover. :)

Takk til Sjakkbutikken for atter en rask levering. :)

Bonden - sjakkens sjel?

Jeg var snill jente her en dag og kjøpte nøkkelring til samboeren, da han hadde mistet sin. For å få til dette måtte jeg stille ham følgende spørsmål: Hva er din favorittbrikke? Om han i det hele tatt hadde en favoritt tok jeg for gitt, grunnet hans engasjement i spillet.

Hadde jeg spurt min sønn på 5, hadde han sagt "kongen" uten å nøle. Kongen er best, for han er jo kongen, liksom. Femåringen er av den bestemte oppfatning at kongen bør få flytte hvor han vil, så langt han vil, når han vil. Det er visst det konger gjør. Selv ville jeg svart hesten, fordi jeg liker at den kan flytte på et så merkelig vis som ikke ligner noen av de andre. Plutselig er den der du minst venter. Denne begeistringen for hesten går kanskje over etter hvert som man lærer spillet å kjenne, men akkurat nå liker jeg den godt. For meg gjør den sjakk til en thriller som gjør at jeg hopper i sofaen. (Der jeg sitter og "spiller" chess titans på nivå 1..) Det må nevnes at jeg er lettskremt og sågar litt redd for selv å spille sjakk..

Samboeren derimot svarte det jeg i utgangspunktet minst hadde ventet, men etter to sekunders betenkningstid sa jeg høyt og tydelig: "aaah, selvsagt." (Eller "aaah, så klart" kanskje, siden vi trøndere sjelden sier "selvsagt," da heller gjerne "sjølsagt," men det er ikke noe jeg gjør for mye av). Bonden er favoritten til mannen i huset, fordi det er den som er sjakkens sjel. (Jeg så nå at Philidor sa det før ham, men det var like fullt sjarmerende). Hadde du likt å spille sjakk med bare konge og offiserer? Njæ, I think not.





Hvorfor kan man kalle bonden sjakkens sjel?

- Det er visst bøndenes trauste stolthet og besluttsomhet når de sakte skrider fram for å få kontroll over terrenget som gjør at de har fått sitt vakre kallenavn. Hvem bryr seg om å være en 5-er eller 9-er da? Åvære noes sjel overgår jo det som er målbart. Alle elsker en lojal fotsoldat! Jeg kjenner selv at jeg har en voldsom sympati med bonden, og syns det er fryktelig å se når en motstander nådeløst slakter ham ned, selv om det kanskje var med i "beregningen."

(Ikke la deg lure, om jeg selv overhodet skulle finne på å spille sjakk, er det mer etter innfallsmetoden enn etter noen som helst form for beregning).

- Bonden, tross sitt sakte ganglag, representerer jo også muligheten for å få en ny dronning bare han får kreket seg trygt over til den andre siden. Selv om en bonde har lavest verdi av alle (1), taper man muligheten til å få en dronning (9) hver gang man mister en bonde. Denne muligheten for forvandling er en av de tingene jeg syns er så sjarmerende med sjakk, fordi jeg føler at det er litt "juks," litt ulovlig på en måte. Som om sjakk en gang i tiden ble for vanskelig/langdrygt/kjedelig (stryk det som ikke passer) for de som drev med det, så de innførte den regelen for at spillet skulle bli mer underholdende, og for å gi folk en ekstrasjans. Eller kanskje det var jenteversjonen av sjakk som ble allment gjeldende etter hvert.
I hvert fall syns jeg det er søtt.

- Ser du flere grunner (ja, de er der), kan du være snill og putte de inn i kommentarfeltet, som jeg tror jeg ville benyttet til å opplyse en enfoldig stakkar som meg om jeg var den flinke. Gudene skal vite at jeg elsker å belære folk på de feltene jeg er dyktig i. Heldigvis for dere er ikke sjakk ett av dem.






Til neste gang:

“When the game is over, the king and the pawn go into the same box”

(visstnok et italiensk ordtak, selv om det her står på engelsk for enkelhets skyld)

Hvor visuelt er sjakk for deg?

Sjakk for den gjengse sjakkspiller:

Eksempelvis: 1.e4 c5 2.Sf3 d6 3.d4 cxd4 4.Sxd4 Sf6 5.Sc3 g6.. and so on and so forth.

Sjakk for meg:

Et blodig og spennende slag med bønder og løpere liggende maltraktert utover slagmarken, en farlig, sexy dronning som berger livet til kongen sin med et nødskrik. Det han ikke vet er at hun har hatt et forhold til den andre kongen som er far til hennes barn. Det at denne ikke stilte opp for henne da hun kom i ulykka gjør henne til en blodtørstig hevnerinne. Samtidig ligger en hel masse damer i bakhold i en eskelignende landskapsformasjon bak fiendens linjer, og de er sure for at de ikke fikk være med, så de trenger seg fram og angriper fra alle kanter så fort en bonde får løpt mer eller mindre trygt over til den andre siden for å eskortere dem trygt inn i slaget. Hestene er uforutsigbare og dukker opp der du minst venter det for å stikke kjepper i hjulene og noen ganger kappe av et hode eller tre. I midten står et par bønder og holder linjen mens et par-tre andre vokter kongen. Til å hjelpe seg har det et flott utkikkstårn som er bortimot umulig å forsere, fullt av speidere som ustanselig rapporterer hvor fienden befinner seg.
Morsomt helt til det ikke virker lenger og man går over til å studere spillerne for å se på spillestilen i stedet. Og da mener jeg ikke hvilke strategier de velger, men snarere det visuelle - som kjever som ustanselig biter sammen, fingre som trommer mot hverandre, konstant stirring i bordplaten, ben som rister under bordet, briller som til stadighet dyttes tilbake opp på neseryggen, armer som hever seg til slag og senker seg nølende igjen til ny sammenbiting av kjever.


"Sjakk for meg" fungerer veldig godt for å kunne bivåne et helt parti uten å bli rastløs. (Jeg er visst en utålmodig person).
"Sjakk for den gjengse sjakkspiller" fungerer fint når jeg ikke får sove, og sødmefylt ber samboeren hviske sist spilte parti litt monotont i øret mitt.

Tro om det bare er meg som er sånn?

Lær sjakk med Fritz og Mats?

Lær sjakk med Fritz og Mats er et CD-romspill jeg er meget interessert i å få tak i. Det passer for barn fra 6-7 års alder, og er anbefalt og prisbelønt og det ene med det andre. Dessverre er det utsolgt fra Sjakkbutikken (som for øvrig har vært meget hjelpsom og effektiv i forbindelse med anskaffelse av annet utstyr), og produsenten og det hele. Er det noen rundt om som har dette spillet liggende uten å bruke det, eller vet hvor det kan finnes vil jeg være evig takknemlig. Kontakt meg her.

Litt om sjakkur (som ikke er et islandsk ord for sjakk)

Sist lørdag var jeg rene lady Eleanor, trodde jeg, da jeg busset ned til Gløs for å overvære KM-en i realfagsbygget. Støttende og oppmuntrende ved min manns side osv. Mm, særlig.


Jeg ankom i pausen, tok en titt inn i rommet og skjønte raskt at der kunne jeg umulig være. Det er nemlig stille under sjakkturneringer. Fantastisk stille. Det ville tatt meg fem minutter å begynne med tyggegummibobler, smekking med tunga, skraping med stolbein, hikke og hoste, og ikke minst ramle ned fra stolen med øyne himlende av innestengt energi. Heldigvis hadde samboeren med netbooken, og jeg hadde et eksemplar av Ei verd bygd på islam av Knut Vikør. Jeg rigget meg til i en sittegruppe utenfor og fikk lest mer om islam på de timene enn jeg ellers har gjort hele semesteret.

Til slutt fikk min fetter, som også spiller, trukket meg inn for å se slutten av samboerens siste parti. Og jeg forstår jo hva jeg ser og hvem som gjør hva og hvorfor, det er ikke det. Det er bare at det går så innmari saaaaaakte. Og så ser jeg på klokka som teller ned tiden, og motstanderens går ned til 10, 9, 8, 7, 6, 5, 4, 3, 2, 1, o og så er det ferdig tenker jeg lettet, og jubler inni meg, men så fortsetter klokka på minus og jeg innser at hvis ikke systemet var som jeg trodde har jeg ingen anelse om hvordan det er og kanskje vi skal bli her for alltid. Følelsen var unektelig lik den jeg hadde da jeg skulle ha min førstefødte og termindatoen kom og gikk uten at noe hendte.
Neste gang jeg skal overvære en (brøkdel av en) sjakkturnering skal jeg sette meg mer inn i alt, så jeg slipper den skuffelsen igjen! Men det blir en stund til ser det ut til, da vi er i gang med eksamenslesing, som visstnok også er litt viktig..

I mellomtiden: jeg klarte alle nøttene til høyre her i går med hjelp av sjuåringen. Det må jo telle for noe.

Grunnleggende om sjakk?

Ja, hva vet jeg? Jeg står på utsiden og titter inn. I løpet av mitt liv har jeg kanskje fullført fem partier, hvorav to-tre var i barndommen og et par var sent på kvelden etter noen pils. Felles for partiene jeg har spilt er at alle ligger innhyllet i glemselsens tåke.

Inntil for to år siden visste jeg kun hvordan brikkene flytter, og hva matt betyr og det var vel det. Men så kommer den store kjærleiken og gjør at man må vise interesse for ting man aldri har kommet til å se nærmere på av eget initiativ. Så nå, to år etter, vet jeg også hva patt og remis er. O framskritt.

Jeg er et konkurransemenneske. Enten så vinner jeg og er verdensmester. Eller så taper jeg og graver meg ned. Jeg har aldri forstått poenget med remis. Hva ER remis? HVORFOR er det et alternativ? Jeg hadde heller tapt så det grein etter enn å AVTALE remis. Enten vinner man, eller så taper man. Av alle steder i verden man skulle tro at noe var svart-hvitt så var det vel i sjakk?

Jeg har problemer med å forstå sjakkens uskrevne regler. Etiketten er noe helt annet enn hva jeg er vant med. Oppvokst med rævkrok og fo'pall har de dypere finesser gått meg hus forbi. Men nå er jeg altså satt her på jorden for å lære mye om så mangt. Og når det så ramler en sjakkspiller inn i livet, hva er vel mer riktig enn å lese seg litt opp på fenomenet? Kanskje jeg lærer noe på veien, og kanskje jeg kan dele det her med deg. Her kan du lære fint lite om drager og dronninger. Jeg er her for å undres.

I sjakkbloggen min.

Velkommen. :)




Oh, what do I know? I am on the outside, looking in. During my life I have only completed maybe 5 games of chess, whereas 2-3 were in my childhood and a couple were late at night after a beer or 2. What do my games have in common? Ah, they are all veiled in an amnesiatic mist.

Until a couple of years ago, all I knew was how the pieces moved, what mate was, and that was that. Then Love comes along and makes you show interest in things you never would have examined at your own initiative. So now, 2 years after, I also know what stalemate and draw means. Oh progress!

I am a competitive person. If I win I act like a world champion. If I lose I want to bury myself. I never got the idea with a draw. What IS a draw? WHY is it an alternative? I would rather suffer an ugly loss than ASK for a draw. Either you win, or you lose. Of all the places in the world you would think something was simple black and white, it would be in chess?

I am having problems understanding the unwritten rules of chess. The etiquette is completely different from what I am used to. I grew up with arm wrestling and foo'pall, and such raffined games as chess just went passed without me noticing. But I am put on this earth to learn a thing or two, so what would be more correct than reading a bit on the phenomenon? Maybe I will learn something on the way, and maybe I can share it here with you. Here you will learn little to nothing about dragons and queens. I am here to wonder.

In my chess blogg.

Welcome. :)