Eksempelvis: 1.e4 c5 2.Sf3 d6 3.d4 cxd4 4.Sxd4 Sf6 5.Sc3 g6.. and so on and so forth.
Sjakk for meg:
Et blodig og spennende slag med bønder og løpere liggende maltraktert utover slagmarken, en farlig, sexy dronning som berger livet til kongen sin med et nødskrik. Det han ikke vet er at hun har hatt et forhold til den andre kongen som er far til hennes barn. Det at denne ikke stilte opp for henne da hun kom i ulykka gjør henne til en blodtørstig hevnerinne. Samtidig ligger en hel masse damer i bakhold i en eskelignende landskapsformasjon bak fiendens linjer, og de er sure for at de ikke fikk være med, så de trenger seg fram og angriper fra alle kanter så fort en bonde får løpt mer eller mindre trygt over til den andre siden for å eskortere dem trygt inn i slaget. Hestene er uforutsigbare og dukker opp der du minst venter det for å stikke kjepper i hjulene og noen ganger kappe av et hode eller tre. I midten står et par bønder og holder linjen mens et par-tre andre vokter kongen. Til å hjelpe seg har det et flott utkikkstårn som er bortimot umulig å forsere, fullt av speidere som ustanselig rapporterer hvor fienden befinner seg.
Morsomt helt til det ikke virker lenger og man går over til å studere spillerne for å se på spillestilen i stedet. Og da mener jeg ikke hvilke strategier de velger, men snarere det visuelle - som kjever som ustanselig biter sammen, fingre som trommer mot hverandre, konstant stirring i bordplaten, ben som rister under bordet, briller som til stadighet dyttes tilbake opp på neseryggen, armer som hever seg til slag og senker seg nølende igjen til ny sammenbiting av kjever."Sjakk for meg" fungerer veldig godt for å kunne bivåne et helt parti uten å bli rastløs. (Jeg er visst en utålmodig person).
"Sjakk for den gjengse sjakkspiller" fungerer fint når jeg ikke får sove, og sødmefylt ber samboeren hviske sist spilte parti litt monotont i øret mitt.
Tro om det bare er meg som er sånn?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar