Bonden - sjakkens sjel?

Jeg var snill jente her en dag og kjøpte nøkkelring til samboeren, da han hadde mistet sin. For å få til dette måtte jeg stille ham følgende spørsmål: Hva er din favorittbrikke? Om han i det hele tatt hadde en favoritt tok jeg for gitt, grunnet hans engasjement i spillet.

Hadde jeg spurt min sønn på 5, hadde han sagt "kongen" uten å nøle. Kongen er best, for han er jo kongen, liksom. Femåringen er av den bestemte oppfatning at kongen bør få flytte hvor han vil, så langt han vil, når han vil. Det er visst det konger gjør. Selv ville jeg svart hesten, fordi jeg liker at den kan flytte på et så merkelig vis som ikke ligner noen av de andre. Plutselig er den der du minst venter. Denne begeistringen for hesten går kanskje over etter hvert som man lærer spillet å kjenne, men akkurat nå liker jeg den godt. For meg gjør den sjakk til en thriller som gjør at jeg hopper i sofaen. (Der jeg sitter og "spiller" chess titans på nivå 1..) Det må nevnes at jeg er lettskremt og sågar litt redd for selv å spille sjakk..

Samboeren derimot svarte det jeg i utgangspunktet minst hadde ventet, men etter to sekunders betenkningstid sa jeg høyt og tydelig: "aaah, selvsagt." (Eller "aaah, så klart" kanskje, siden vi trøndere sjelden sier "selvsagt," da heller gjerne "sjølsagt," men det er ikke noe jeg gjør for mye av). Bonden er favoritten til mannen i huset, fordi det er den som er sjakkens sjel. (Jeg så nå at Philidor sa det før ham, men det var like fullt sjarmerende). Hadde du likt å spille sjakk med bare konge og offiserer? Njæ, I think not.





Hvorfor kan man kalle bonden sjakkens sjel?

- Det er visst bøndenes trauste stolthet og besluttsomhet når de sakte skrider fram for å få kontroll over terrenget som gjør at de har fått sitt vakre kallenavn. Hvem bryr seg om å være en 5-er eller 9-er da? Åvære noes sjel overgår jo det som er målbart. Alle elsker en lojal fotsoldat! Jeg kjenner selv at jeg har en voldsom sympati med bonden, og syns det er fryktelig å se når en motstander nådeløst slakter ham ned, selv om det kanskje var med i "beregningen."

(Ikke la deg lure, om jeg selv overhodet skulle finne på å spille sjakk, er det mer etter innfallsmetoden enn etter noen som helst form for beregning).

- Bonden, tross sitt sakte ganglag, representerer jo også muligheten for å få en ny dronning bare han får kreket seg trygt over til den andre siden. Selv om en bonde har lavest verdi av alle (1), taper man muligheten til å få en dronning (9) hver gang man mister en bonde. Denne muligheten for forvandling er en av de tingene jeg syns er så sjarmerende med sjakk, fordi jeg føler at det er litt "juks," litt ulovlig på en måte. Som om sjakk en gang i tiden ble for vanskelig/langdrygt/kjedelig (stryk det som ikke passer) for de som drev med det, så de innførte den regelen for at spillet skulle bli mer underholdende, og for å gi folk en ekstrasjans. Eller kanskje det var jenteversjonen av sjakk som ble allment gjeldende etter hvert.
I hvert fall syns jeg det er søtt.

- Ser du flere grunner (ja, de er der), kan du være snill og putte de inn i kommentarfeltet, som jeg tror jeg ville benyttet til å opplyse en enfoldig stakkar som meg om jeg var den flinke. Gudene skal vite at jeg elsker å belære folk på de feltene jeg er dyktig i. Heldigvis for dere er ikke sjakk ett av dem.






Til neste gang:

“When the game is over, the king and the pawn go into the same box”

(visstnok et italiensk ordtak, selv om det her står på engelsk for enkelhets skyld)